Status lønn pr. januar 2024

I 2023 skjedde det adskillig på lønnsfronten i Tolletaten, der Norsk Tollerforbund var en pådriver.

Irene Skancke Bratteberg, leder Lønnsutvalget

I tillegg til midlene etaten fikk til forhandling i det ordinære lønnsoppgjøret, har arbeidsgiver brukt betydelig midler fra eget budsjett for å imøtekomme Norsk Tollerforbund sitt krav om en større 2.5.3-forhandling for tollfaglige. Det er også brukt midler for å beholde seniorer og annen viktig arbeidskraft.

Så hvordan har det hele slått ut for lønnsnivået i Tolletaten? Her er status pr. 1. januar 2024:

Tabellen viser hvor mange vi har i hver stillingskode, samt snittlønnen for disse. I stillingskoder med færre enn 5 ansatte har vi maskert lønnen, for at ikke den enkeltes inntekt skal kunne identifiseres.

Betydelig lønnsøkning for mange

Diagrammet under viser samme tall, gruppert for lettere å se helhet:

Grunnlaget er snittlønn av alle i de ulike stillingskodene, uavhengig av hvor lenge de har hatt stillingen eller vært i etaten. Stillinger med færre enn 5 ansatte er ikke særskilt opplistet i oversikten, men alle er med i snittet på de fire øverste samlepostene.

Og hva er så endringene fra 2023 til nå?

Ser man hele etaten under ett, er lønnsnivået pr. i dag 42.000 kr høyere enn for ett år siden.

Tollfaglige stillinger har økt mest med 44.000, og ligger nå 5.000 nærmere gjennomgående stillinger og 8.000 nærmere ledere.

De som kommer dårligst ut er rådgivere, mens gjennomsnittslønn for avdelingsledere har økt mest.

Dette er når vi ser i kr, men hva hvis vi ser på det samme i %? 42 000 utgjør jo mye mer i prosent for en med lav lønn, enn for en med høy lønn:

Her ser vi at tollfaglige stillinger med en økning på 8,66 % har hatt en betydelig høyere økning av snittlønn enn både ledere og gjennomgående stillinger. Unntaket er snittlønn for avdelingsledere som kommer best ut med en økning på 9,09%, mens de andre lederstillingene finner vi på bunn.

KPI – altså generell prisstigning i Norge – har vært på ca. 4,8% de siste 12 månedene. Det vil si at alle med en %-vis utvikling høyere enn dette har hatt reallønnoppgang i 2023. Det gjelder med andre ord de fleste av oss, da snittet for etaten er at vi har 7,09% høyere lønn i dag enn for ett år siden.

Statistikk kan lyve

Vi må være bevisst på hva som påvirker disse snittene, annet enn reine lønnsøkninger. Et eksempel; om det er forholdsvis få i en stillingskode, la oss si 10, der to av de høyest lønnede går av med pensjon og to nye blir ansatt med betydelig lavere lønn, så vil snittet av alle sammenlignet fra ett år til neste vise lavere utvikling i lønn enn det kanskje enkeltpersoner har fått. Og motsatt; av og til slutter noen med lav lønn, og nyansatte blir lønnet høyere.

Det vil jo alltid være slik at lønnsutvikling varierer mye fra person til person, og et snitt viser kun nettopp det; et gjennomsnitt. Lønnsutvalget sitter med statistikk på hver enkelt av oss, slik at de som kanskje har falt mellom to stoler og akkurat ikke kom innfor kriteriene i de ulike forhandlingene, vil vise igjen som de med dårligst lønnsutvikling nå. To personer kan ha samme lønn og samme stillingskode, men lønnsutviklingen kan være helt forskjellig.

Oppfølging kommer

Lønnsutvalget ønsker å se mer i detaljer på hvordan lønnsutviklingen har vært for de ulike gruppene i etaten. For eksempel; hva med rådgivere på vår avtale, kontra rådgivere som er Akademikere? Og hvordan er lønnsutviklingen innenfor stillingskodene når vi sorterer på etatsansiennitet? Mer om dette kommer i et nyhetsbrev nær deg i februar 😊