Resultatene fra lønnsforhandlingene i divisjonene

Etter lønnsforhandlingene i Staten pr. 1. mai fikk alle på vårt tariffområde 31.000 kr i årlig lønnsøkning. Etter det fikk hver etat en restpott på 0,85% av lønnsmassen avsatt til lokale forhandlinger.

Sentralt på etatsnivå ble det først fremforhandlet:

• Nytt minimumsnivå for førstetollinspektører: LT 53

• Nytt minimumsnivå for tolloverinspektører: LT 56

• Tollinspektører med over 10 år i stilling som var direkteplassert utenfor stige ble løftet til LT 52

Grunnet det høye kronetillegget samt forhandlingene på etatsnivå skal det sies at restpotten ut til divisjonene var forholdvis liten, ca. et lønnstrinn til hver tredje ansatt om vi skal forsøke å gi et bilde på det.

Føringer fra forhandlingene på etatsnivå

Partene i de lokale forhandlingene hadde følgende to føringer fra sentralt å hensynta:

1. Tolletatens samfunnsoppdrag kan ikke utøves uten tollfaglig kompetanse i kombinasjon med annen nødvendig virksomhetskritisk kompetanse. De sentrale partene oppfordrer partene lokalt, til individuelt å vurdere de ansatte som ikke er berørt av gruppekravet, og som via lang arbeidserfaring, har opparbeidet seg god kompetanse til nytte for utøvelse av etatens samfunnsoppdrag.

2. Tolletaten skal være en lærende organisasjon som legger vekt på og verdsetter de ansatte som tar videreutdanning og kurs. De sentrale parter oppfordrer partene lokalt til å vurdere disse i delegerte forhandlinger.

Om oppgjøret i Vareførselsdivisjonen

Stine Bråten, Divisjonstillitsvalgt VD

I årets lokale forhandlinger i Vareførselsdivisjonen har styret i NT-VD jobbet frem Norsk Tollerforbund sine prioriteringer. Til grunn for disse lå blant annet strategien som ble lagt på tariffkonferansen i juni. Den samsvarer med de sentrale føringene vi hadde å forholde oss til.

Vi hadde derfor, i forkant, oppfordret ansatte som har fullført utdanning i år om å gi beskjed til styret. Innholdet i Tolletatens lønnspolitikk ligger også til grunn for enkelte av kravene vi hadde. De som ble fremmet kunne «hukes av» på én eller flere av våre prioriteringer som var «lang arbeidserfaring med god kompetanse til nytte for samfunnsoppdraget», «fullført utdanning», «dårlig lønnsutvikling», «likere lønn for likt arbeid» og «tillitsvalgt». NT er av den oppfatning at veldig mange av våre medlemmer faller inn under føringene, eller oppfyller kravene i lønnspolitikken. Heldigvis har alle ansatte fått kr 31 000 i mai i år. Resterende pott var derfor for liten til at man kunne favne alle.

Resultat: Pottens størrelse, som av arbeidsgiver ble økt fra kr 1 016 512 til 1 024 610, var stor nok til at 75 ansatte ble tilgodesett og fikk fra ett til tre lønnstrinn, hvorav 70 er våre medlemmer. Fire av disse fikk også ny stillingskode som samsvarer med deres oppgaver og ansvar. Ingen uorganiserte fikk noe i forhandlingene denne gangen. To ledere fikk endret sin lønn. Resultatet viser at det var tollfaglige som fikk mest. Norsk Tollerforbunds medlemmer endte med 95,1 % av potten, der en pro rata skulle gitt oss 91 %. Det er vi fornøyd med.

Om oppgjøret i Grensedivisjonen

Lise Arntzen, Vara divisjonstillitsvalgt GD

Som tillitsvalgt var det vår hovedprioritet å sikre at medlemmenes interesser ble tatt hånd om under de lokale forhandlingene. Med de sentrale føringer som grunnlag, la vi spesiell vekt på lang tollfaglig kompetanse i kombinasjon med annen virksomhetskritisk kunnskap.

Våre sentrale parter har understreket viktigheten av å anerkjenne de medlemmene som ikke nødvendigvis er berørt av de generelle gruppekravene, men som gjennom mange års erfaring, dyktighet og dedikasjon har opparbeidet seg lang erfaring og kompetanse. Det har vært av betydning for oss å anerkjenne denne langvarige innsatsen, som er kritisk for etatens overordnede oppdrag. Dette aspektet har, i tidligere lønnsforhandlinger, ikke blitt gitt tilstrekkelig oppmerksomhet eller lønnsdannelse.

I tråd med Tolletatens målsetting om å være en kontinuerlig lærende organisasjon, mener vi også at faglig utvikling skal både oppmuntres og belønnes. Mange av våre medlemmer har dedikert tid og innsats i videreutdanninger og kurs for å forsterke sin faglige profil. Mange har også startet på etatens EVU bachelor. Under forhandlingene vurderte vi spesielt de som har fullført ulike utdanninger.

Vi har operert med begrensede økonomiske midler i denne siste runden. Til tross for disse begrensningene, har vi strebet etter å inkludere så mange som mulig. Det er klart at dette er en utfordring som ikke enkelt kan adresseres med knappe ressurser. Vi vil fortsette å arbeide med dette temaet også, nemlig å løfte og anerkjenne våre tjenestefolk som besitter lang erfaring og dybdekunnskap.

Som fagforening har vi ikke grunnlag for å vurdere den enkeltes arbeidsinnsats og baserer oss derfor kun på objektive kriterier når vi fremmer våre krav. På den andre siden, er det arbeidsgivers ansvar og rettighet å vurdere individuell innsats, inkludert muligheten for å belønne ekstraordinær innsats og adressere lønnsulikheter. Dermed skiller våre forventninger og krav seg fra arbeidsgivers.

Det er viktig å huske at dette er en forhandlingsprosess der mange aktører ønsker en bit av kaken. Gitt disse omstendighetene, er vi er i det store tilfreds med resultatet.

Om oppgjøret i de Sentrale Divisjonene

Stian Aasetre, Divisjonstillitsvalgt Sentrale Divisjoner

NT-SD forhandlet for AD,ED, ID, JS, KOM og TD-Stab om en pott på 1.371.711,- kroner. Vi hadde en pott som var ca. 30% større enn i fjor.

Prioriteringer

• Heve de med dårlig reallønnsutvikling

• Rådgivere og seniorrådgivere med over 25 års etatsansiennitet 1-2 LT

• Lønnspolitikken

• Førende tekst fra de sentrale forhandlingene (tollfaglig kompetanse, videreutdanning, kurs)

• Ansatte som vi ikke fikk med på forrige oppgjør var høyt prioritert

• Følgekrav

• Det skal lønne seg å være medlem

• Foreningsarbeid

I forhandlingene benyttet vi aktivt statistikken fra NT, den var et enormt godt hjelpemiddel. Fra forhandlingene så vi at det var lettere for oss å få igjennom krav på medlemmer hvor vi hadde gode begrunnelser/info. For eksempel for de med mer enn 25 års ansiennitet var kravbrev veldig viktig for å få gjennomslag i forhandlingene med arbeidsgiver. Alle ansatte fikk minimum 31 tusen i tillegg i år på det sentrale oppgjøret. Vi jobbet derfor aktivt for å fordele de lokale midlene over flere hoder. Men vi hadde også noen enkeltmedlemmer hvor vi så at de burde heves flere trinn.

Vi hadde ett par medlemmer som har tatt utdanning, men som ikke fikk uttelling. Vi har vært i kontakt med disse og ser på løsninger sammen med arbeidsgiver.

Resultat: Vi var veldig fornøyde med at våre medlemmer fikk en bra andel av potten. Vi så i oppgjøret hvor viktig det er at man tar opp lønnsspørsmål, fremmer krav og snakker om lønnsutvikling og karrieremuligheter med egen leder (lønnssamtale). Flere av våre medlemmer ble fremmet av arbeidsgiver og fikk derved «treff» på begge sider av bordet.

Aktiv bruk av kronetillegg istedenfor lønnstrinn forenklet forhandlingene betydelig og det var lettere å finne gode løsninger sammen med arbeidsgiver. Men lønnsforhandlinger er krevende, og det er alltid noen som vi skulle ønske at vi fikk til mer på. Minner om at det er leder som kjenner den enkelte best og som har ansvaret for å begrunne hvorfor den enkelte fikk eller ikke fikk tillegg.

Litt statistikk fra oppgjøret

Irene Skancke Bratteberg, Leder NTs Lønnsutvalg

Det som kommer helt klart frem etter resultatet av årets lokale lønnsoppgjør, er at det ikke lønner seg å være uorganisert. I VD ble for eksempel ingen uorganiserte tilgodesett.

De uorganiserte er med i beregningene når pottens størrelse fastsettes, da det heter seg at de uorganiserte skal forhandles på det tariffområdet som er størst i den enkelte virksomhet. Og vårt tariffområde er størst i Tolletaten. Men Norsk Tollerforbund ønsker selvfølgelig at mest mulig av potten går til våre medlemmer, og ikke uorganiserte. Det vil si at på alle tre forhandlingsbordene ble det forhandlet frem mer til NT sine medlemmer enn pro rata skulle tilsi.