Hva er forhandlet, hva kan forhandles og når får du pengene dine? Det er det mange som etterspør og det begynner å bli lenge siden det ble forhandlet i staten i april.
YS Stat - som NT er medlem av - har en gyldig tariffavtale som gjelder fra 1. mai 2024, men det er en klausul som sier at man kan ta opp forhandlingene om en eller flere av de andre Hovedsammenslutningene (LO Stat, eller UNIO/Akademikerne) skulle få et bedre økonomisk resultat enn det YS Stat har fått.
Derfor blir ikke sentrale tillegg fra oppgjøret i mai utbetalt ennå og 2.5.1 forhandlinger (også kjent som lokale lønnsforhandlinger) er satt på vent. Alt annet i tariffavtalen 2024-2026 er gyldig, det er fritt frem for 2.5.3 (forhandlinger på særlige grunnlag) og 2.5.5 (lønnsjustering etter 12 mnd).
Når får du pengene dine fra sentralt oppgjør
Foreløpig har ingen i staten fått utbetalt det sentrale tillegget. Det blir ikke gjort før Rikslønnsnemda har konkludert i midten av november (henhv. 7. og 15. november). Pengene kommer mest sannsynlig ikke på lønnsslippen før på nyåret, men tillegget skal uansett etterbetales fra 1. mai 2024. Dette er historisk sent, men så er også situasjonen uten presedens fra tidligere.
Oppgjøret i Staten 1. mai
Alle medlemmer av YS Stat skal etter ny Hovedtariffavtale (HTA) ha et generelt kronetillegg på 25% av det fremforhandlet resultatet, i snitt 4.500 kr i økt årslønn for NTs medlemmer. Det er det sentrale tillegget ALLE i staten innenfor samme HTA får. Et befal i BFO og en fengselsansatt i KY får helt likt som en i Tolletaten.
Resterende 75% av potten går til hver etat/virksomhet, pro rata ut ifra størrelse. Det vil si at vi på vårt tariffområde ser ut til å få ca. 13.000 kr i snitt pr. person til lokale forhandlinger i Tolletaten. Men først er det et par viktige ting som må avklares:
Her finner du den nye Hovedtariffavtalen mellom staten og YS Stat.
Tre av fire sa nei
YS Stat har altså godtatt hovedtariffavtalen med staten, men det gjorde verken LO Stat (etter uravstemming) som har samme HTA som YS Stat, eller Unio/Akademikerne som har egen HTA. Siden det i hele staten er èn stor pott som skal fordeles til lokale forhandlinger innad i virksomhetene, basert på lønnsmassen innenfor de ulike tariffavtalene, må også medlemmer i YS Stat vente til Rikslønnsnemda fatter sin avgjørelse i de to sakene om LO Stat og Unio/Akademikerne før man kan starte lokale forhandlinger i Tolletaten. Utfallet og konsekvensene er høyst uavklart for de tre hovedsammenslutningene. Alle i staten må altså vente til de to sakene er konkludert i Rikslønnsnemda.
Akademikerne og Unio gikk til streik på at de ikke ønsket en felles tariffavtale med LO Stat/YS Stat. Om de likevel blir tvunget inn på en felles avtale, avgjøres av Rikslønnsnemda 7. november.
LO Stat valgte å ikke streike, men avventer frivillig voldgift i Rikslønnsnemda som konkluderer i denne saken 15. november.
Det nemda skal bestemme, er altså om det skal være to eller tre ulike avtaler, eller én felles tariffavtale for alle statsansatte.
Lokale forhandlinger - 2.5.1
Størst spenning dreier seg kanskje om 2.5.1, det vi normalt kaller lokale forhandlinger, Ingen statlige etater har mulighet til å gjennomføre lokale forhandlinger før Rikslønnsnemda har konkludert. Om resultatet blir én felles tariffavtale, betyr det at alle parter skal sitte ved samme forhandlingsbord med én felles pott. Altså skal man i Tolletaten da forhandle felles med både NTL, Akademikerne og Unio, og ikke ha to adskilte forhandlinger med arbeidsgiver slik det har hatt det de siste årene.
Uansett konklusjon får det en del praktiske konsekvenser for arbeidsgiver og DFØ, som må oppdatere tariffopplysninger på hver enkelt ansatt. Det er derfor lite trolig at partene er klare til en lokal forhandling før tidligst i januar, kanskje til og med seinere på våren. Men resultatet av de lokale forhandlingene vil uansett også bli etterbetalt fra 1. mai 2024.
Særskilte forhandlinger 2.5.3
Da YS Stat faktisk har en gyldig tariffavtale, har man derimot lov til å gjennomføre særskilte forhandlinger etter Hovedtariffavtalens punkt 2.5.3: forhandlinger på særlig grunnlag. Som for eksempel rekruttere og beholde, seniorer etc.
En helhetlig lønnspolitikk er noe Norsk Tollerforbund jobber kontinuerlig med, og allerede i sommer sendte NT inn et større gruppekrav som man nå venter på å få forhandle mot arbeidsgiver sentralt. NT ønsker naturlig nok en videreføring av fjorårets forhandling som ga automatisk lønnshopp for tollfaglige med 16 års etatsansiennitet. I år er kravet i tillegg justert opp og innbefatter flere.
NT krever også en utjevning av lønnen for tollinspektører, da avlønning av både ITO og bachelorstudentene i snitt er høyere enn gjennomsnittslønnen for tollinspektører med lengre etatsansiennitet. Når markedsverdien for en toller viser seg å være høyere enn dagens faktiske avlønning, bør etaten bruke av eget budsjett til å heve disse i lønn.
Resultat som forhandles etter 2.5.3-bestemmelsen er altså helt uavhengig av forhandlingene i staten 1. mai, og ikke en delt av potten. De er ikke knyttet til en bestemt dato, men kan både forhandles og utbetales fortløpende. Norsk Tollerforbund har som mål å få landet en større 2.5.3-forhandlinger for flere grupper nå i løpet av høsten, slik at dette er avklart før de lokale forhandlingene. Resultatet og utbetaling etter en slik forhandling vil mest sannsynlig komme på lønnsslippen før både det sentrale og lokale oppgjøret kommer på din konto.
Ballen ligger nå hos arbeidsgiver sentralt, og Norsk Tollerforbund forventer å snart komme i gang.
Comments