- Tolldirektøren delte nylig sitt syn på lønnspolitikk gjennom et innlegg på intranett. Tolldirektøren går grundig gjennom sitt ståsted, med intensjon om å være åpen.
- Jeg ønsker i den forbindelse å dele mitt og Norsk Tollerforbund sitt syn på de samme temaene og på lønnsarbeidet i sin helhet. Henvendelsene de siste ukene har vært enorme, noe som bekrefter behov for informasjon også fra oss. Tolldirektøren har delt sitt syn, men det er fortsatt bare hans syn på temaene. Vi har en annen oppfatning og vi er part i dette arbeidet!
Lønnsdannelse
- Tolldirektøren skriver at rammene for lønnsvekst settes i forhandlinger mellom partene. Det er i og for seg riktig. Partene setter rammen for lønnsvekst under sentrale forhandlinger. For eksempel ble resultatet 2,74 % i år. Ansatte på YS/LO avtalen fikk et generelt tillegg fra ca. 7000 kr - 11000 kr gjeldende fra 1. mai. I tillegg skal tolletaten forhandle om ca 11 millioner kroner til høsten (vi vet ikke det eksakte tallet før i august). Under disse forhandlingene er alle likeverdige parter og vi har frem til nå vært enige om lønnspolitikk som legges til grunn.
- Det er også riktig at lønnsdannelsen kommer under forhandlinger på særskilt grunnlag. Kriterier for disse forhandlingene står beskrevet i hovedtariffavtalens punkt 2.5.3. Etatens lønnspolitikk er ikke aktuell under disse forhandlingene.
Lønnspolitikk
- Om lønnspolitikken skrives det at den skal støtte oppunder etatens måloppnåelse, den skal være rimelig og ikke minst faktabasert. Det er ingen tvil om at lønn skal være til støtte for etatens måloppnåelse. Motiverte ansatte leverer som oftest best resultater og med det så snur vi argumentet. Lønnspolitikken skal sikre og bidra til at ansatte opplever anerkjennelse. Lønn er et virkemiddel for den enkeltes arbeidsvilje, motivasjon og glede over arbeidet. Når denne anerkjennelsen uteblir over lange perioder, eller dersom lønnspolitikken oppleves urimelig for den enkelte, vil jeg påstå at arbeidsgiver ikke har levert. ALLE ansatte har krav på en rimelig lønnsutvikling og at etaten praktiserer en tydelig politikk som tilsier ytelse mot ytelse. Med det mener jeg at ansatte skal avlønnes på det lønnsnivået som oppgaver og ansvar tilsier.
- Det nevnes under samme punkt at ved økt rekruttering fra det eksterne, åpne arbeidsmarkedet, så er det tilbud og etterspørsel som setter prisen i form av lønn og vilkår. Dette medfører nok riktighet, men vi må likevel stille spørsmål til politikken. Er tolldirektøren villig til å betale hva det koster for å få eksterne inn i ulike roller uten forbehold? Uten å gå i egen organisasjon og se på alle muligheter? Se etter ansatte som allerede er her, som kan kurses eller ta studiepoeng i de fag vi etterspør? Det virker for oss som at det gjennomføres få eller ingen vurderinger rundt kompetansen som er i etaten akkurat nå, og eventuelle løsninger for disse. Istedenfor går vi i retning av at det skal aksepteres større og større forskjeller for markedsprisen tilsier det. Jeg er enig i at det alltid vil være forskjeller i en virksomhet, men vi kan ikke akseptere at etatsledelsen viser liten vilje til å dempe forskjellene. Det å argumentere med at markedsprisen rår uten tiltak for å dempe forskjeller, innebærer stor risiko og jeg er bekymret for utviklingen og hva det gjør med etaten og de ansatte.
Arbeid med ny lønnspolitikk
- Tolldirektøren skriver videre at prisen på kompetanse basert på situasjonen i de enkelte delmarkedene for ulike typer kompetanse vil måtte prege tolletatens lønnspolitikk i enda større grad. Noe som vil tas med i arbeidet med ny lønnspolitikk. Hva arbeidsgiver legger i dette er jeg spent på, men NT forventer at lønnspolitikken også vil ta innover seg insentiver for å bøte på forskjeller, samt sikre alle ansatte en rimelig lønnsutvikling. Det skrives videre at dette kan man like eller ikke like, men at det er rammevilkår som ligger utenfor Tolletaten. Jeg mener dette er en altfor lettvint bortforklaring og en ansvarsfraskrivelse.
Hva er situasjonen
- Tolldirektøren redegjør for ulike påstander om forskjellsbehandling og fremhever viktigheten av fakta. Jeg vil ikke bestride arbeidsgivers analyser da vi lenge har oppfordret arbeidsgiver til å analysere all lønnsdata. Jeg stiller likevel spørsmål til hva som er kartlagt.
- Det nevnes av Tolldirektøren at NT har kartlagt kriminalomsorgen og dermed anerkjenner at forskjellen mellom disse yrkesgruppene ikke er enorm. Etter vårt syn har dette faktum liten betydning i denne sammenheng da begge yrkesgruppene uansett har en dårlig lønnsutvikling og lavt lønnsnivå. Det kan ikke være et argument for å la være å gjøre grep som hever lønnsnivået for disse gruppene.
- Når det kommer til sammenligningen med politiet har Tolletaten sett på politibetjent 1, 2 og 3, og sammenlignet de med tollinspektør, førstetollinspektør og tolloverinspektør. Dette er etter vårt syn lite sammenlignbart ettersom stillingene har forskjellig innretning og krav. I perioden 2016 til 2018 forhandlet NT frem et løft for tollinspektører, førstetollinspektører og tolloverinspektører, men det er likevel ingen tvil om at samtlige grupper ligger lavt i dag, og ikke minst lavere enn politibetjent 1, 2 og 3. Det gir liten eller ingen trøst for våre medlemmer som uansett sammenligning har en generelt dårlig lønnsutvikling. Jeg vil også her nevne at politiutdannede har bedre og andre karriereveier enn tollutdannede, noe som spiller inn i dette bildet og som er et viktig element i arbeidet med drøftingen av funksjoner og stillinger.
- Det skal også nevnes at det er forskjeller mellom tollinspektør, førstetollinspektør og tolloverinspektør når det kommer til lønnsutvikling. De to sistnevnte har betydelig lavere lønnsutvikling enn for eksempel tollinspektøren. I tillegg har vi mange andre stillingskoder i etaten. Som for eksempel revisorene, rådgivere, førstekonsulenter, konsulenter, seniorrådgivere, renhold der utslagene er ulike. Bildet er med andre ord komplekst.
- Vi ønsker her å vise til de analyser NT sitt lønnsutvalg har gjort, med data fra januar 2016 til april 2021, altså før oppgjøret 1. mai. Kun de som faktisk var ansatt i etaten pr. 1. januar 2016 er med i akkurat dette grunnlagsmaterialet. Og resultatet er nedslående. I vår etat er det hele 521 personer som har hatt reallønnsnedgang i nevnte periode. Utvalget har kartlagt lønnsutviklingen til alle ansatte, ikke bare våre medlemmer. Grafen under viser gjennomsnittlig lønnsutvikling i forhold til KPI innen alle stillingskoder i etaten med flere enn fem ansatte. (KPI betyr endringer i prisene på varer og tjenester som kjøpes av husholdninger. Har altså prisen på melk og brød steget siste år, skal lønnen stige minst tilsvarende for at man skal kunne si å ha hatt en positiv reallønnsutvikling). Tendensen vi ser er at de som har vært ansatt i etaten lenge og har betydelig realkompetanse, er de som kommer dårligst ut.
- Grafen viser at i snitt så har alle innenfor stillingskodene renholder, tollrevisor, konsulent, spesialrevisor og førstekonsulent en faktisk reallønnsnedgang i denne perioden. Noen har selvfølgelig kommet bra ut, men mange innenfor stillingskodene har hatt en faktisk reallønnsnedgang slik at snittet blir negativt. Etter disse kommer tolloverinspektøren og førstetollinspektøren ut blant de med dårligst utvikling. Et annet eksempel er seniorrådgiveren. Felles for disse stillingene er mange med negativ reallønnsutvikling, selv om snittet for stillingskoden ikke er så verst.
Arbeidet med ny lønnspolitikk
- Lønnspolitikken fremheves gjennom hele tolldirektørens innlegg, og det er bra. Det viser at tolldirektøren ser viktigheten av den, og jeg antar han også ser gevinsten av at det er enighet rundt den. Fagforeningene må kunne stå inne for den, akkurat som arbeidsgiver skal kunne stå inne for den.
- Lønnspolitikken er på mange måter avgjørende for de ansatte. Det må da være et mål at den motiverer, at den gir håp og at den åpner for muligheter. Det må også være et mål at den oppleves rettferdig uansett bakgrunn eller stillingskode. Dette kommer til å være avgjørende i NTs arbeid fremover og vi ser frem jobbe med dette på IDF bordet utover høsten.
Karin Tanderø Schaug
Forbundsleder
Comentários