Yrkesskadedekning har vært en het potet en stund og på et av områdene det har vært uenigheter om har det nå kommet en dom fra Høyesterett.
Dommen avklarer at arbeidstakere ikke er yrkesskadedekket når de tar pauser i hjemmet fra arbeidet.
I arbeid eller ikke når det er pause?
Det var Akademikerne som stevnet Staten på vegne av en lege som var medlem hos dem.
En lege tok under en helgevakt matpause i hjemmet, etter å ha hatt en arbeidsøkt der. Da hun gikk ut i hagen for å spise, falt hun og skadet foten stygt. Planen var at hun etter pausen skulle reise inn til sykehuset og fortsette arbeidet.
Høyesterett har kommet til at legen ikke var «i arbeid» da skaden inntraff. Hun har derfor ikke krav på yrkesskadedekning.
Begrunnelsen er at skader som skjer i pauser fra arbeidet på hjemmekontor, faller utenfor lovens ordlyd. Videre tilsier de særtrekk som knytter seg til hjemmet, at arbeidstakerne bare er dekket på hjemmekontor mens arbeid utføres. Den romslige praksisen som gjelder for skader som skjer i pauser på det ordinære arbeidsstedet, får ikke anvendelse.
To dommere dissenterte. De mente det fulgte av langvarig lovforståelse at matpauser var omfattet av yrkesskadedekningen og at dette også måtte gjelde matpauser på hjemmekontor.
Yrkessykdomslista
En annen del av yrkesskade som NT og YS jobber med er forslaget til reviderte regler om yrkessykdom og yrkesskade. Folketrygden har en liste over sykdommer og skader som kan godkjennes som yrkesskade. Denne listen har i praksis vært uendret siden 1958, men nå er listen ute på høring. NT er med på å svare ut denne høringen ved siden av å jobbe for en egen særlovgivning ifm skader under trening (se over).
Den oppdaterte yrkessykdomslisten som sendes på høring, er basert på Statens Arbeidsmiljøinstitutts (STAMI) faglige oppdatering av yrkessykdomslisten som Yrkessykdomsutvalget foreslo i NOU 2008: 11.
Blant annet vurderer STAMI at psykiske sykdommer som posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og depresjon etter krigsdeltakelse, kan tas opp på en ny liste.
Videre er det grunnlag for å ta enkelte muskel- og skjelettsykdommer opp på listen, som senebetennelse i skulder, tennisalbue, seneskjedebetennelse i underarm eller håndledd, karpaltunnelsyndrom, slimposebetennelse i albuen og i kneet, slitasjegikt i hofteledd og i kneledd.
– Arbeidslivet er i stadig endring. Reglene må reflektere dette. En oppdatert liste over yrkessykdommer, som alltid er basert på den nyeste forskningen, sørger for at arbeidstakere med yrkessykdommer får den erstatningen de har krav på, understreker arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.
Noen ganger kan det være sykdommer og eksponeringer som likevel ikke er tatt opp på listen. Regjeringen ber derfor om høringsinstansenes syn på om det bør innføres en «sikkerhetsventil» for å vurdere slike tilfeller.
Vil se på arbeidulykkesbegrepet
Regjeringen fortsetter arbeidet med å modernisere yrkesskadeområdet og vil nå gå i gang med neste fase i dette arbeidet. I denne fasen skal det undersøkes om arbeidsulykkebegrepet bør endres.
At det har skjedd en arbeidsulykke er et nødvendig vilkår for å få godkjent en yrkesskade. Med dagens arbeidsulykkebegrep vil enkelte kunne oppleve at man ikke får skaden godkjent som yrkesskade fordi man har et risikofylt arbeid. Det er urimelig dersom normale forhold på arbeidsplassen skal ha avgjørende betydning for om man får ordinære trygdeytelser eller har krav på yrkesskadetrygd og yrkesskadeerstatning.
Et eventuelt endret arbeidsulykkebegrep vil derfor kunne være svært viktig for den enkelte, ikke minst i yrker der arbeidshverdagen er risikofylt. Et endret arbeidsulykkebegrep skal likevel ikke føre til vesentlig økning i samlet volum av erstatningsutbetalinger.
For Norsk Tollerforbunds del er det kanskje vurderingen om yrkesskade i forbindelse med trening (særlig trening i maktanvendelse/arrestasjonsteknikk) som har størst interesse. Selv om det nå ses på i forbindelse med Folketrygden og arbeidsulykkesbegrepet så er det sporet om egen særlovgivning for ansatte i Tolletaten NT har mest tro på vil kunne løse denne problematikken. Med bakgrunn i at dette har kommet på plass i politiet og i kriminalomsorgen er det god tro at det skal være mulig å få dette på plass også i Tolletaten. I denne saken er etaten og NT på samme side og etter hva NT Media kjenner til så er det nå i Finansdepartementet saken er til vurdering. NT vi komme med oppdateringer så fort det er utvikling i saken.
Høringsfristen er 31. oktober 2024.
Comments