Sykelønn har vært et stort politisk tema i høst, og nå står hele IA-avtalen i fare om ikke partene finner en løsning.
Norsk Tollerforbund er ikke direkte part i forhandlingene, men støtter synspunktene som fremmes gjennom hovedorganisasjonen YS som NT er medlem av.
Målet med IA-avtalen (Inkluderende Arbeidsliv) er å inkludere flere mennesker i arbeidslivet, med tiltak for å forebygge sykefravær og hindre at folk faller ut av arbeidslivet.
Den nåværende IA-avtalen er fra 2019, og ble forlenget i 2022. Dagens IA-avtale gjelder ut 2024.
Nå har både LO og NHO stilt hvert sitt ultimatum i debatten om sykefravær og ny IA-avtale.
Høyeste sykefravær på 15 år
Årsaken til uenigheten er selvsagt det høye sykefraværet i Norge, og det er viktig å finne tiltak for å få dette kostbare fraværet ned. IA-arbeidet har vært en viktig faktor i dette arbeidet i flere år og på arbeidsplasser med IA-avtale er det både lavere sykefravær og større sjanse for at ansatte kommer tilbake i jobb etter lengre sykefravær, viste en 2023-studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Oslo universitetssykehus.
Sykefraværet på 7,1 prosent i andre kvartal i år er likevel det høyeste nivået siden svineinfluensaen i 2009, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er 10,6 millioner tapte dagsverk, bare i 2. kvartal!
– Vi har gått inn i debatten uten ultimate krav. Sykefravær har bitt seg fast på over syv prosent. Ti millioner dagsverk forsvant bare i annet kvartal i år på grunn av sykdom. Da må man være villig til å diskutere alle tiltak. Det vil YS. Samtidig har vi vært tydelige på at kunnskap må styre valgene, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Arbeidsgiversiden med NHO, KS, Spekter og Virke har sementert sitt standpunkt om de ikke blir med på noen ny IA-avtale dersom fagbevegelsen motsetter seg en utredning om sykelønnsordningen. NHO mener at sykefraværet nå er så høyt, at ingenting kan utelukkes – heller ikke kutt i sykelønnen.
YS åpner for å utrede kutt i sykelønna
Forhandlingene har gått treigt og det er frist i midten av november for å bli enige om en fornyet IA-avtale. Avstanden mellom partene kan føre til at avtalen skrotes. Utfallet er svært uvisst.
NHO krever en utredning av ulike modeller for å kutte sykelønna.
LO sa først blankt nei. I etterkant har de uttalt at LO kan være med på en utredning av sykelønnsordningen dersom arbeidsgiverne freder sykelønna de neste fire årene.
De tre andre hovedorganisasjonene, YS, Unio og Akademikerne åpner for NHOs ønske om utredning av modeller for å redusere sykelønnen.
Det betyr ikke at YS-lederen mener at det skal kuttes i sykelønnen.
– Jeg støtter definitivt LOs motstand mot å kutte i sykelønnen, men jeg beholder åpenheten for å bli overbevist om det motsatte, sier Skjæggerud.
– Vi mener det er fornuftig slik situasjonen er, at man kan snakke om alt. Herunder også sykelønnsordningen, sier Skjæggerud, men påpeker også at YS har følgende standpunkter til forhandlingene om den nye avtalen:
Ingen blir friskere av å bli fattigere: Kutt i økonomiske godtgjørelser under sykdom bidrar til å forlenge sykdom og ikke gjøre folk friske. Derfor avviser YS forslag som går ut på straffe de syke økonomisk.
Arbeidsgiverne må ta en større del av finansieringen: Hvis arbeidsgiverne får større finansieringsansvar for langtidsfraværet vil de få økt motivasjon til å gjøre mer for å få syke tilbake i jobb. Derfor ber YS arbeidsgiverside ta en større del av finansieringen av langtidsfraværet.
Forebygging av sykdom fungerer: Derfor ber YS alle arbeidsgivere, i samarbeid med arbeidstakerne, gå gjennom forholdene på arbeidsplassen for å se hva som kan endres for å holde folk på jobb.
– Poenget er at vi må ha kunnskapsbaserte løsninger, ikke enkle, quick-fix-forslag som karensdag og annen straff på sykdom. Det forkludrer debatten og gjør det vanskelig å bli enig, mener YS-lederen.
På YS-konferansen tidligere denne uken la YS-leder Hans-Erik Skjæggerud frem følgende plan for å komme videre med IA-forhandlingene. Han mener partene – inkludert NHO og LO – må:
Beholde kontrollen over tiltakene for et mest mulig inkluderende arbeidsliv i Norge, herunder sykelønnsordningen. Dette er et for viktig område til at partene hiver kortene og overlater det til partipolitikken.
Alle må være villig til å gå gjennom alle ordninger og tiltak, og sammen vurdere om de virker som ønskelig, og eventuelle endringer av disse dersom de ikke virker.
Partene må nå komme frem til en felles enighet som «forsegles» i en tre-partsavtale og som gjør at partene i arbeidslivet:
– Får jobbet planmessig med kunnskapsgrunnlaget og våre vurderinger av dette
– Tar ansvaret for å vurdere og foreslå til myndighetene eventuelle endringer av de ordninger og tiltak som eksisterer.
– Avtaler, iverksetter og foreslår tiltak til myndighetene som vi allerede i dag vet vil ha positiv virkning.
YS mener det vil være svært negativt for norske arbeidstakere om det ikke blir en ny IA-avtale. I dag har begge parter gjensidig vetorett mot endringer i sykelønnsordningen. Dersom partene ikke kommer til enighet om en ny IA-avtale, vil sykelønnsordningen bli et politisk ansvar - og da mister man muligheten til å sette ned foten mot kutt i sykelønnen.
YS vil derfor strekke seg langt for å få en ny avtale.
YS mener det lover dårlig for den norske modellen om man ikke klarer å bli enig om en ny avtale for sykefravær og inkludering:
– Hvis vi ikke klarer å bli enige om en ny IA-avtale, svekker vi den norske trepartsmodellen, sier YS-e\lederen.
Vil unngå politisk overstyring
YS er altså i mot en statlig styrt offentlig utredning av sykelønna. Hovedorganisasjonen ønsker heller at fagbevegelsen og arbeidsgiverne, som forhandler IA-avtalen sammen, skal se på hva som finnes av fakta rundt sykefravær og vurdere hva som kan gjøres av endringer.
– Det er ekstremt uheldig om dette overlates bare til politikerne, sier Skjæggerud.
Uten en ny fireårig avtale forsvinner muligheten til å sette ned foten mot et eventuelt kutt i sykelønnen. Innad i fagbevegelsen er det bred enighet om at det er viktig å hindre at sykelønnsordningen kommer på politikernes bord, selv om det ikke er et flertall på Stortinget i dag for å endre sykelønnsordningen. Det er større usikkerhet om hva partiene vil kjempe for i en eventuell ny regjeringsplattform:
Høyre har signalisert en fredning av ordningen med full lønn under sykdom
Venstre ønsker å kutte til 80 prosent sykelønn etter et halvt års fravær
FrP har ikke ferdigstilt sitt nye partiprogram, men foreløpig ligger det ingen garanti for full lønn under sykdom. Frp har derimot uttalt et «behov for en gjennomgang av dagens sykelønnsordning for å sikre en bærekraftig ordning for framtiden».
Full lønn under sykdom ble innført som en lovfestet rettighet i 1978. I etterkant har mange ansatte i offentlig sektor og organiserte i private bedrifter sikret seg en tilsvarende rett i egne tariffavtaler.
Redusert sykelønn vil dermed ramme dem uten slik rett i sine tariffavtaler og dem uten tariffavtale. Dette kan føre til større sosiale forskjeller.
Hva er IA avtalen
IA står for inkluderende arbeidsliv.
IA-avtalen er en avtale mellom regjeringen, hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden (LO, Unio, YS og Akademikerne) og på arbeidsgiversiden (NHO, KS, Spekter og Virke). Staten er også par som arbeidsgiver.
Dagens IA-avtale har to hovedmål: Å redusere sykefraværet med 10 prosent sammenlignet med 2018-snittet, og å redusere frafallet fra arbeidslivet.
Den aller første IA-avtalen ble inngått høsten 2001.
IA-avtalen inngås normalt for fire år av gangen. Nåværende IA-avtalen ble inngått i 2019, men ble forlenget med to år til ut 2024.
Arbeidslivets parter, med LO og NHO i spissen, har stilt seg bak IA-avtalen og utgjør dermed en kollektiv garantist for ordningen som sikrer full lønn under sykdom.
Hva mener de andre
LO
LO har som sagt sagt nei til å utrede sykelønnsordningen, men kan gå med på dette dersom ny IA-avtale inngås for fire år - hvor sykelønnsordningen fredes.
Dersom de ikke får gjennomslag for sitt motkrav har de uttalt at de vil kunne reise krav om å tariffeste full lønn under sykdom. Det vil si at det blir ett krav under neste års hovedtariff-forhandlinger under lønnsoppgjørene. I ytterste konsekvens så kan det ende med en storstreik.
Akademikerne:
Akademikerne er åpne for at man kan utrede endringer i sykelønnen.
Lise Lyngsnes Randeberg, leder for Akademikerne, er også åpen for at man kan utrede endringer i sykelønna, slik NHO krever.
– Vi må tørre å få gjort en utredning og skaffe oss mer kunnskap. Noe annet vil være å ikke ta dette på alvor. Det økende sykefraværet er et stort problem, både for samfunnet og den enkelte, sier leder for Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg til Frifagbevegelse.no.
Unio:
Også Unio åpner for å være med på en utredning av sykelønnsordningen. I likhet med YS ønsker Unio i utgangspunktet ikke at en utredning skal skje i form av en offentlig utredning.
– Vi vil ikke sette oss på bakbeina for det. Det er viktig å ha et godt kunnskapsgrunnlag, ikke minst å se på de sosiale virkningene for ulike grupper. Det betyr ikke at vi sier ja til endringer i sykelønnsordningen nå, uttaler Unio-leder Ragnhild Lied til samme artikkel på FriFagbevegelse.no.
NHO
NHO-sjef Ole Erik Almlid har vært tydelig på at arbeidsgiverne ikke blir med på noen ny IA-avtale dersom fagbevegelsen motsetter seg en utredning om sykelønnsordningen.
NHO mener at sykefraværet nå er så høyt, at ingenting kan utelukkes – heller ikke kutt i sykelønnen, skriver Aftenposten.
Tidligere i år antydet NHO ved arbeidslivsdirektør Nina Melsom, en ny modell der staten trer inn tidligere enn i dag, betaler sykelønn allerede fra 12. dag (og ikke dag 16 som nå). Som motytelse var tanken å pålegge bedriftene å ta ti prosent av regningen etter tre måneders sykefravær. Dette har NHO siden gått bort i fra og krever nå i stedet en full utredning om ordningen.
Spekter
Spekter-direktør Anne-Kari Bratten har uttalt at de også ønsker mer kunnskap for å forstå økningen i sykefraværet før man tar stilling til hvilke tiltak som kan bli aktuelle å innføre, herunder hvordan sykelønnsordningen påvirker sykefraværet.
KS
I Kommunenes Interesseorganisasjon - KS, er det også enighet om at de ønsker en grundig utredning av sykelønnsordningen.
Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i KS har uttalt at etter 20 årtier med IA-avtaler er man ikke nærmere målet om å redusere sykefraværet, det har tvert i mot steget. KS mener partene derfor må være åpne for nye løsninger og tiltak.
Virke
Virke skriver på sine egne nettsider at "Sykelønn er et viktig middel for å redusere sykefraværet, ikke et mål i seg selv. Vi må vurdere flere ulike modeller der vi ser på nivået på ytelsene, forskjellige finansieringsmodeller og hvorvidt det bør innføres karensdager."
Videre skriver de at "for at handels- og tjenestenæringene skal slutte seg til en ny IA-avtale, må vi se at det tas kraftfulle grep for å redusere sykefraværet. Det innebærer å vurdere alle tiltak og alle virkemidler. Partene har et felles ansvar, og da må vi se på tiltak og virkemidler hos arbeidsgivere, arbeidstakere, fastlegene, NAV og myndighetene. Og vi må selvfølgelig kunne diskutere sykelønn".
Kilder benyttet i denne saken:
Frifagbevegelse
Aftenposten
Stami
Statistisk Sentralbyrå
Comments